aldrig nånsin din clown

Jeg dedikerer dette innlegget til svenskene.

Tittelen i seg sjøl er Ulf Lundell, men ellers er en stor del av musikken min faktisk bestående av visemusikk eller musikk inspirert fra vise. Skulle jeg delt den opp i to grove, store sjangre ville det vært rock og vise.

Av rein visemusikk slår ingen svenskene i det. Revolusjonære, nydelige og rettferdige viser, det er det de produserer. I tillegg til en god del artige sanger. Et godt eksempel er jo Cornelis Vreeswijks kjente Brev Från Kolonien (heisann morsan, heisann stabben. her er brev från elsklingsgrabben. gikk på reklame for en stund sida. Og, ja, jeg vet hvor hardt jeg suger i svensk.)

Björn Afzelius og Cornelis Vreeswijk er mine favoritter. Kommunistiske viselegender, begge døde. Og nei, ikke Björn som i Tusen Biter og hans middelmådige forsøk på rocknroll, men Vem Dødade Carlos, En Kungens Mann og egentlig alt annet av ham!

Jeg digger også svensk musikk som ikke er helt vise, men blanda. Håkan Hellström, Stefan Sundström og Lars Winnerbäck, f.eks.

Jeg kan ikke ende innlegget uten å ha gått igjennom svensk punk, som ikke er det jeg digger mest, men Ebba Grön og Imperiet. Ja, Joakim Thåström i seg sjøl. Jeg så ham live i sommer, det var stort. Virker som om Thåström er svenskenes “jokke”. Jeg måtte dra midt i Die Mauer, da. Sånn skulle det ikke gått, men måtte rekke Sex Pistols. Var på Peace&Love 08.

Ellers hører jeg på diverse svensk punk ala Dia Psalma, Charta 77 og Slaskfittorna!

Jeg vil avslutte med et av mine favorittdikt av Edith Södergran. Hun var en svenskfinsk poet som levde i skiftet fra 1800-1900-tallet. Hun ble kun 31 år, men gjennom årene fra tidlig nittenhundre til hennes død i 1923 var hun aktiv lyriker. Og gjennom årene hadde hun skrevet seg inn i manges hjerter.

ANKOMST TILL HADES

Se här är evighetens strand,

här brusar strömmen förbi,

och döden spelar i buskarna

sin samma entoniga melodi.

Död, varför tystnade du?

Vi äro komna långt ifrån

och äro hungriga att höra,

vi hava aldrig haft en amma

som kunnat sjunga såsom du.

Kransen som aldrig smyckat min panna

lägger jag tyst till din fot.

Du skall visa mig ett underbart land

där palmerna höga stå,

och där mellan pelarraderna

längtans vågors gå.

“If I had a tumour, I’d name it Marla.”

Utifra tittelen/sitatet, tenker de anstendige: Skal hun snakke om kreft, Fight Club eller Marla Singer/Helena Bonham Carter?

Jeg fant ikke no svar selv, så jeg velger å prate om alle tre, utganspunktet mitt er da sitatet.

For dere som ikke har sett Fight Club, anbefaler jeg den. Det er ikke bare en godt gjennomført film, psykisk, spesiell og alt det der, det er enkelt nok noe man må. Jeg som har sett Fight Club ville ikke følt meg som et komplett menneske hvis jeg hadde vært den foruten. Ikke bare det så er spesialeffektene, regien, manuset, musikken et godt stykke arbeid. Ikke minst skuespillerne. Ed Norton, Brad Pitt og Helena Bonham Carter (og Meat Loaf!), alle i sine beste filmroller.

Det må sant sies at Helena Bonham Carter i rollen som Marla Singer er grunn nok til å gå tilbake til denne filmen generasjon etter generasjon. Slik som vi i dag beundrer Marilyn Monroe, vil vi om 30 år beundre Helena Bonham Carters voksne milf-skikkelse (jeg klarer virkelig ikke å finne et annet ord enn skikkelse her :s.) Marla Singer er en kvinne, men mer. Hun er bildet man har for elegant, sexy, hot, kvinne osv. Picture it: Marla Singer tar et dypt horetrekk, lar røyken dale oppover ansiktet hennes og sier med den jævla vodkastemmen, “Slide”. You don’t wanna miss it.

Kreft, jeg vil egentlig ikke si så mye om det. Det assosieres til tobakken jeg kunne har unnvært, og det assosieres til bestefaren min som nylig døde av lungekreft.

Og la meg avslutte med versene til en Fool’s Garden-tekst som heter And You Say: (jepp, fra folka bak Lemon Tree, sjekk ut noe annet de har gjort eller be meg sende. De er herlige)

Whenever I buy a lighter in the store,
you take it away.
I cannot find the ashtray anymore.
Did you take it away?
Smoking is not good for me,
it damages my health.
If you don’t give me nicotine,
well, then I ask somebody else.

Whenever I pour myself a glass of wine,
you take it away.
The bottle I bought today,
I cannot find.
Did you take it away?
Drinking is not good for me,
it damages my brain.
I haven’t had a single drop
and it’s driving me insane.

Whenever I get some change from anywhere,
you take it away.
I’m loving my little bankbook – you don’t care,
you take it away.
Money is not good for me,
it damages my soul.
You take away my piggy bank
and dig it in a hole.