Dividing Canaan, piece by piece.

Følte meg så uskyldig når jeg for en halvtime sida trippet opp til skogen iført en rød/hvit-rutete skjorte, en lett og tynn svart bukse og sandaler. Hadde også en liten strandveske med prikker. I veska hadde jeg biologiboka, mobil, nøkler, lighter, røykpakka mi (med en feit i) og en aass pils. Jeg satte meg rett oppi her – er jævla deilig å bo ved skogen – i et lite, men isolert skogkratt. Fyrte så klart bare jointen for å skremme bort myggen. Var også overraskende lærerikt å lese om planter når de omringer meg. De er noen kåte jævler; sprer så mange sædceller rundt at vi får allergiske reaksjoner.

Jeg tenkte på hva Pytagoras mente med at alt er tall. Jeg vil ikke tro at han mente at tall er alle tings arché, men nærmere det at det er likninger til alt, eller formler. Om så er jeg uenig med Pytagoras. Naturen er bestandig i forandring, som går helt utenom matematiske formler, og jeg tror heller ikke matematiske formler noen gang kan gå helt opp i forhold til naturen.

Det er dumt i den forstand at jeg er mer uenig i Pytagoras. Bra i det at uansett så er gir naturen “perfect sense”. Det er sommer og jeg er glad på grunn av fotoperiodisitet.

Og seriøst, Tori Amos ass. At ikke flere hører de syke, surrealistiske sangene og budskapene hennes. Prøv Datura, som tittelen er fra.