aldrig nånsin din clown
mars 7, 2009
Jeg dedikerer dette innlegget til svenskene.
Tittelen i seg sjøl er Ulf Lundell, men ellers er en stor del av musikken min faktisk bestående av visemusikk eller musikk inspirert fra vise. Skulle jeg delt den opp i to grove, store sjangre ville det vært rock og vise.
Av rein visemusikk slår ingen svenskene i det. Revolusjonære, nydelige og rettferdige viser, det er det de produserer. I tillegg til en god del artige sanger. Et godt eksempel er jo Cornelis Vreeswijks kjente Brev Från Kolonien (heisann morsan, heisann stabben. her er brev från elsklingsgrabben. gikk på reklame for en stund sida. Og, ja, jeg vet hvor hardt jeg suger i svensk.)
Björn Afzelius og Cornelis Vreeswijk er mine favoritter. Kommunistiske viselegender, begge døde. Og nei, ikke Björn som i Tusen Biter og hans middelmådige forsøk på rocknroll, men Vem Dødade Carlos, En Kungens Mann og egentlig alt annet av ham!
Jeg digger også svensk musikk som ikke er helt vise, men blanda. Håkan Hellström, Stefan Sundström og Lars Winnerbäck, f.eks.
Jeg kan ikke ende innlegget uten å ha gått igjennom svensk punk, som ikke er det jeg digger mest, men Ebba Grön og Imperiet. Ja, Joakim Thåström i seg sjøl. Jeg så ham live i sommer, det var stort. Virker som om Thåström er svenskenes “jokke”. Jeg måtte dra midt i Die Mauer, da. Sånn skulle det ikke gått, men måtte rekke Sex Pistols. Var på Peace&Love 08.
Ellers hører jeg på diverse svensk punk ala Dia Psalma, Charta 77 og Slaskfittorna!
Jeg vil avslutte med et av mine favorittdikt av Edith Södergran. Hun var en svenskfinsk poet som levde i skiftet fra 1800-1900-tallet. Hun ble kun 31 år, men gjennom årene fra tidlig nittenhundre til hennes død i 1923 var hun aktiv lyriker. Og gjennom årene hadde hun skrevet seg inn i manges hjerter.
ANKOMST TILL HADES
Se här är evighetens strand,
här brusar strömmen förbi,
och döden spelar i buskarna
sin samma entoniga melodi.
Död, varför tystnade du?
Vi äro komna långt ifrån
och äro hungriga att höra,
vi hava aldrig haft en amma
som kunnat sjunga såsom du.
Kransen som aldrig smyckat min panna
lägger jag tyst till din fot.
Du skall visa mig ett underbart land
där palmerna höga stå,
och där mellan pelarraderna
längtans vågors gå.