Nå er det søndag. Leiligheta mi er passe rotete, jeg sitter uten bukse og truse, (med topp og bh) og må tisse.
På fredag etter skolen kjøpte jeg, Oskar og Johan oss litt helgekos før vi bar avsted til Grünerløkka hvor Johan skulle spille med Young Brother Boys senere på kvelden. Høydepunktene på fredagen var; kjøpte to pils til meg og Oskar, så rulla vi rullings og satt og på en tørr benk i et kjølig vær. Emma kom bort senere og vi så Young Brother Boys spille på UKM, de kom også videre. Så rulla vi oss en rev som var en fin blanding av marijuana og hasj. Jeg ble ganske gladstein og så halvparten av en film som heter City of God. Den virka jævla bra. Når jeg så kom hjem hev jeg meg i dusjen en halvtime og kom ut til varm middag. Jeg spiste på senga og sovna. Samme dagen møtte vi (meg, Johan og Emma) også en dame med oransje jakke. Ingen skjønte hvordan vi møtte henne, men hun var koselig fordi hun røyka hasj og virka som en kul type. Akkurat Oransje Jakke var kanskje ikke dagens høydepunkt, men jeg følte meg jævla sosial.
Slenger opp linken til Young Brother Boys’ Myspace og informasjon om hvordan du tester din sønn/datter mot cannabisbruk for 60 kroner.
http://www.myspace.com/theyoungbrotherboys
http://www.testselv.no/product.asp?p=4658
Lørdagen våkna jeg opp til frokost på senga. Det var lite digg! Etter å ha tilbrakt noen timer hjemme foran tv og diverse skyndte jeg meg ned til byen for å rekke ølsalget. Siden jeg møter søstra mi ber jeg henne om å kjøpe for meg. Jeg har etter ølkjøpinga planlagt å reise til Tønsberg på et tidspunkt. Så, over ti minutter, her er det som skjedde: Maria sender melding til meg og spør hvor jeg er. Jeg sier Oslo S, hun svarer “jeg også”. Jeg møter søstra mi utafor Bunnpris og mens hun kjøper øl møter jeg Maria. Hun er på vei til Drammen. Søstra mi kommer ut og vi går til den store, kjente tavla for å se neste tog til Skien. Den går om to minutter, og neste tog etter der går om to timer. Jada. Mine planer om å ta ut penger, kjøpe litt digg, ta en røyk med søstra mi, gi henne penger for ølen og få sigarillosene mine går i dass når jeg og Maria flyr bort til billettautomaten og raser ned til sporet hvor vi akkurat rekker toget mens dørene lukkes. Men joda, det fønka. Jeg kom etter mye ringing og masing på steine folk meg opp til Marie. Marie er ei grei jente jeg har møtt noen ganger. Hun har en venninne jeg har møtt en gang, ellers kjenner jeg ingen. Det høres sikkert ikke så stort ut, men jeg drar aldri på fest. Jeg foretrekker en kveld hjemme hos meg eller en venn med kjentfolk. Men lørdan hadde jeg gleda meg til. Etter en sosial fredag skulle jeg ha en sosial lørdag óg! Joda, jeg syns jeg klarer det fett. Var koselig, men mer har jeg ikke å si. Vi delte som brødre, det er sånn jeg liker det. Og da ser jeg på dem som hyggelige folk, uansett. Jeg sov lite og var våken litt her og der. Jeg våkna tidlig, tok meg litt Tønsbergmornings og noen timer senere tok jeg toget hjem igjen.
Tilbake i Oslo møter jeg søstra mi. Vi bestemmer oss for å se The International på Eldorado halv sju. Til da får vi masse tid til å tusle rundt i Grønland. Grønland var ganske våken til søndag å være og jeg tenker hva Siv Jensen har imot denne snikislamiseringen. Den er jo egentlig bare koselig. Vi finner oss en perfekt pub/café med varmelamper, tak og ullpledd. I tillegg er de greie på aldersgrenser og spiller 50-60-tallsmusikk. Jeg er litt forelska.
Slenger opp røykebilde siden det passer og et bilde til siden det er 8. mars i dag. Grattis med dan, feminister. Skulle ønske dere var like ivrige i senga som dere er uti dissa demoene!
aldrig nånsin din clown
mars 7, 2009
Jeg dedikerer dette innlegget til svenskene.
Tittelen i seg sjøl er Ulf Lundell, men ellers er en stor del av musikken min faktisk bestående av visemusikk eller musikk inspirert fra vise. Skulle jeg delt den opp i to grove, store sjangre ville det vært rock og vise.
Av rein visemusikk slår ingen svenskene i det. Revolusjonære, nydelige og rettferdige viser, det er det de produserer. I tillegg til en god del artige sanger. Et godt eksempel er jo Cornelis Vreeswijks kjente Brev Från Kolonien (heisann morsan, heisann stabben. her er brev från elsklingsgrabben. gikk på reklame for en stund sida. Og, ja, jeg vet hvor hardt jeg suger i svensk.)
Björn Afzelius og Cornelis Vreeswijk er mine favoritter. Kommunistiske viselegender, begge døde. Og nei, ikke Björn som i Tusen Biter og hans middelmådige forsøk på rocknroll, men Vem Dødade Carlos, En Kungens Mann og egentlig alt annet av ham!
Jeg digger også svensk musikk som ikke er helt vise, men blanda. Håkan Hellström, Stefan Sundström og Lars Winnerbäck, f.eks.
Jeg kan ikke ende innlegget uten å ha gått igjennom svensk punk, som ikke er det jeg digger mest, men Ebba Grön og Imperiet. Ja, Joakim Thåström i seg sjøl. Jeg så ham live i sommer, det var stort. Virker som om Thåström er svenskenes “jokke”. Jeg måtte dra midt i Die Mauer, da. Sånn skulle det ikke gått, men måtte rekke Sex Pistols. Var på Peace&Love 08.
Ellers hører jeg på diverse svensk punk ala Dia Psalma, Charta 77 og Slaskfittorna!
Jeg vil avslutte med et av mine favorittdikt av Edith Södergran. Hun var en svenskfinsk poet som levde i skiftet fra 1800-1900-tallet. Hun ble kun 31 år, men gjennom årene fra tidlig nittenhundre til hennes død i 1923 var hun aktiv lyriker. Og gjennom årene hadde hun skrevet seg inn i manges hjerter.
ANKOMST TILL HADES
Se här är evighetens strand,
här brusar strömmen förbi,
och döden spelar i buskarna
sin samma entoniga melodi.
Död, varför tystnade du?
Vi äro komna långt ifrån
och äro hungriga att höra,
vi hava aldrig haft en amma
som kunnat sjunga såsom du.
Kransen som aldrig smyckat min panna
lägger jag tyst till din fot.
Du skall visa mig ett underbart land
där palmerna höga stå,
och där mellan pelarraderna
längtans vågors gå.
