“I’m in love with a Jersey girl – sha lala”

Mye skjer. Forrige helg loka jeg i Oslo, jeg er sliten grunnet mye skolegreier. Søstra mi er hjemme (fryd og glede!) og jeg har pakka de to første eskene mine til Oslo. Det ekke mye å skryte over, men jeg ble ubeskrivelig glad når jeg hadde kommet igang.

Forrige fredag var slutten på en slitsom uke med prøvemuntlig og varm sol i varme klær. Etter skolen kjøpte jeg pils for to kamerater og fikk 50 spenn for det! Det var egentlig ikke så mange penger, men faen hvor glad jeg ble. Jeg kjøpte en pils til meg selv og møtte søstra mi på butikken. Den Aassen var det jeg hadde lengta etter hele dagen – om ikke hele uka -, og jeg satt og kosa meg med den og et stk. kreft* i solsteiken.

*kreft – sigarett

Jeg vil egentlig skrive mest om gårsdagen, beina mine verker fortsatt etter mye gåing, løping og paranoia. Husker ikke helt hva jeg starta dagen med, husker bare at jeg måtte gå til skolen (bruker å sitte på med min mor, men hu er sjuk). I hvert fall; de to siste skoletimene dro jeg med meg fotball- og håndballaget mitt på kunstgresset og der spilte vi lenge. Det var jævla varmt, jeg brukte keepergensern min, som kun gjorde varmt varmere og det ble mye løping ellers og.

Etter skolen havna jeg og Fredrik på samme sti fra skolen. Vi fant ut at dagen ikke skulle kastes bort og at begge hadde lyst på kreft og fett, eller mer nøyaktig; luckies og kebab. Det var fint vær og jeg betaler mesteparten av kebaben til begge, kjøper en Pepsi Max og Fredrik kjøper en tier luckies. Vi setter oss på kirkegården og spiser. Emma kommer ikke så mange minutter etter tuslende til oss og så søstra mi. Emma forteller om et forlatt hus ved El-kjøp, jeg avtaler med søstra mi å møte henne en stund senere mens vi tre resterende ungdommer tar turen bort til det forlatte huset. (det var noe spesielt som skulle befinne seg i det huset, vi gikk ikke dit på måfå.) Vi finner uansett ikke noe i huset, og fyren med de falske ryktene møter oss på vei ut, noe som fører til at vi blir der litt lenger. Senere tar vi oss en røyk inni bygningen og den siste fyren stumper ikke, noe jeg trodde skulle få stor betydning.

Så har vi skilt lag og jeg har truffet min søster hos hennes venninne. Etter en altfor varm dag ute setter vi oss litt inne i stua med Daim og Scrubs. På et tidspunkt (rundt 17:34 for å være nøyaktig!) får jeg en melding av Fredrik som lyder: “Ring meg fort”. Jeg ringer og han sier at det er storbrann i det forlatte huset ved el-kjøp. Hvem var det som hadde vært der sist? Hva hadde vi gjort før vi dro? Skulle jeg virkelig stole på alle foreldres råd om at alt er brannfarlig og at man IKKE skal leke med ild?

Fem minutter senere har jeg igjen funnet Fredrik og en til. Vi står og ser på at huset brenner og snut og brannmenn overalt. Vi er litt stolte og vi er litt paranoide. Litt sånn: “Shit ass, ikke snakk så jævla høyt, det er snut rett bak deg, men faen ass! Dette er no å prate om om et par måneder. Hehehe, ikke verst. Men ikke si noe til en levende sjel, faen!”

Vel, mer i detalj gidder jeg ikke å forklare. Vi stikker hjem etter en stund, jeg og søstra mi lager grønnsaksdip til oss og vår syke mor og koser oss til Frustrerte Fruer. I dag hadde media litt mer å skrive enn gårsdagens små nettartikler og vi fant ut at huset begynte å brenne fordi noe eksploderte, og det var et par-tre ungdommer som løp ut, kun en halvtime etter vi hadde forlatt bygningen (det var 16:08) og 16:50 fikk nødnumrene beskjed. Jeg tror faktisk jeg vet hvem som satte fyr på det, men jeg hakke tenkt til å skrive det ned her. Blackmailing er en fin inntektskilde – høhø.

Titteln har ikke mye med innlegget å gjøre, bare det at jeg satte på Tom Waits sin Heartattack And Vine mens jeg skrev dette, og Jersey Girl er en digg sang.